” Gi en slant til de trengende, sir! ” Ropte barna som sang julesanger til inntekt for de fattige. Men Knug bare Skyndte seg forbi med et fnys. Han gikk opp trappen til kontoret sitt, og brukte stokken til å dunke snø av skiltet med KNUG & BARFLINT på. Det var fortsatt ikke byttet ut, enda det var på dagen syv år siden kompanjongen hans, Jakob Barflint, døde. Han og Knug hadde tjent seg rike på å robbe enker og svindle de fattige. Inne på kontoret satt Knugs kontorist, Bob Krøbel, og kopierte brev. Han hutret av kulde. Sjefen hans kunne da umulig savne noen få kullbiter. Akkurat idet han åpnet boksen, rev Knug opp døren. ” Hva skal du med den kullbiten?”
” Jeg skulle – eh – bare viske ut litt blekk,” svarte Bob.
” Visvas! Du fikk en hel bit i forrige uke!”
Knug satte seg bak skrivebordet sitt for å telle gullmynter, da døren gikk opp. ” Gledelig jul!” Knugs nevø, Fred, kom inn med en julekrans i hånden.
” Jul?” snøftet Knug, “Sludder.” ” Ikke for meg.” ” Gledelig jul, allikevel!” Fred rakte ham kransen.
“Jeg er kommet for å invitere deg til middag.” “Er du døv, gutt? Du vet at jeg ikke tåler julemat!” Knug dyttet nevøen ut av døren. “Her har du kransen din.
Vekk med deg! Ut!”
Da fred var gått snudde Knug seg mot Krøbel.
“Jeg regner med at du forventer å få fri i morgen?”
“Jeg håpet jo det, sir.”
“Da får du sørge for at du møter desto tidligere morgenen etter!” Samme kveld da Knug satt hjemme hos seg selv, hørte han lyden av raslende lenker.
Gjenferdet etter den døde kompanjongen hans, Jakob Barflint, viste seg. Knug ble livredd. ” Husker du at jeg, da jeg var i live, robbet enker og svindlet de fattige?” stønnet Barflint. ” Som straff blir jeg tvunget til å bære disse lenkene i all evighet.” Han ristet armene fortvilet. “Og det samme vil skje med deg, Ebeneser.
Da knug kikket inn så han sin ungdomskjæreste, Isabel, som danset med en smilende ung mann.
“Det var deg, ” sa gjenferdet, ” før du ble en ussel gnier som bare er opptatt av penger.”
Gjenferdet førte Knug videre til et annet minne fra fortiden, kontoret hans. Isabel gråt.
Knug husket at på grunn av ham var Isabel blitt kastet ut av huset sitt, og han hadde mistet henne for alltid. Han våknet i sengen sin. En tung hånd la seg på skulderen hans, og en kraftig stemme tordnet: “Jeg er gjenferdet av nåtidens jul.”
Knug fikk kjempe stirre ned gjennom taket. Kjempen rev ham ut av sengen og førte ham ut i natten. Før Knug visste ordet av det, sto de utenfor Krøbels fattigslige hjem. Gjennom vinduet kunne han se at familien var i ferd med å skjære opp en liten, mager gås. En gutt med en krykke hinket inn i rommet.
Det var sønnen til Bob, Timmelim. “Hvis dette forblir uendret i fremtiden, ser jeg en tom plass der Timmelim en gang satt,” sa gjenferdet.
Omgivelsene skiftet til fremtiden. Knug sto på en kirkegård foran en skremmende mørk fremtoning. ” Er du gjenferdet av fremtidens jul?” Spurte Knug. Men gjenferdet bare pekte. Kirkeklokker kimte.
Barflintfamilien gråt foran en gravstein. Knug skjønte at vesle Timmelim var død. “Si at det ikke er for sent å forandre disse hendelsene!” ba Knug. Gjenferdet pekte mot et dypt hull. “Hvem tilhører denne ensomme graven?” spurte Knug. “Den er din, Ebeneser,” svarte ånden. Gjenferdet ga Knug et dytt i ryggen.
“Å,nei!” Knug forsvant ned i hullet. Mens han falt, mintes han alle menneskene han hadde gjort urett. “Jeg skal forandre meg. Slipp meg ut! La meg…”
Igjen våknet Knugi sengen sin. Solen skinte strålende, juleklokker kimte. “Det er første juledag! “stotret han. “Jeg gikk ikke glipp av den. Gjenferdene har gitt meg en ny sjansen!”
Han rev til seg hatt og frakk og skyndte seg ut. “God jul!” ropte folk i gatene. “Riktig god jul til dere alle sammen!” ropte Knug tilbake, og trykket gullmynter i hendene på de som samlet inn penger til de fattige.
Da han passerte nevøens vogn, ropte han: “God jul, Fred!
jeg gleder meg til julemiddagen i kveld!” Bank- bank- bank! Bob Krøbel hørte den skape bankingen på døren. Da han åpnet, ble han lang i ansiktet. Utenfor sto en morsk Knug med en stor sekk. ” Jeg har med denne til deg,” sa han, og rakte frem sekken.
“Me – men, sir, det er jo julemorgen,” sa Bob. Knug slapp sekken i gulvet. Ut veltet en haug med gaver pakket inn i fargerikt julepapir. Han smilte fornøyd da han så barna lyse opp av glede.
Den beste gaven sparte Knug til slutt. “Bob Krøbel,” sa han. “Jeg skal gi deg lønnspålegg og gjøre deg til min nye kompanjong.”
Da oppdaget Marta Krøbel julekalkunen som Knug hadde med til dem.
“Gledelig jul, Bob,” Smilte Knug.
Hele familien danset av glede. Aldri mer skulle barna behøve å sulte, Timmelim kunne vokse seg sterk og frisk.
Synet av de lykkelige ansiktene gjorde Ebeneser Knug glad for første gang på mange år. Så godt det føles, tenkte han, å være gavmild og snill.
“Gud velsigne oss alle sammen,” sa Timmelim
Kilde: Disney`s Julens vakreste eventyr.
Mandagskveld og det er faan meg vått ute..
Her ute så blir det ikke masse snø ser jeg.. Det er så bløtt ute at det er helt grusomt. Og har man sett vær kartet så ere ikke mye høydare om dagen. Fy faan. Jeg ender med å kjøpe enten snø på boks eller snøkanon… Jeg vil ha hvit jul.
Så får nyte det lille vi har. Musa er ute å vandrer ser dere. Søte små spor 🙂
Punky har lagt igjen litt spor… Ikke de største spora enda 😉
Duda har store poter.. Mulig dette kan bli neste tattoo 😛 Vi får se..
Fått hengt opp kransen min da, men hvor lenge den får henge der er en annen sak, for Punky og Duda er to jævler til å hoppe på døra. Så nå begynner det snart og bli bra her. Skal få opp betlehem å men mangler stallen, det er litt kjipt.. Så sitter og lurer på om jeg skal få laget det på en eller annen måte med no drit jeg har liggende ute.. Is pinner får man jo kjøpt 😉
Willy har laget grøt nå på kvelden.. Så det blir vel kveldsmaten her. Får sikkert en skikkelig rammeavtale i løpet av natta.. Hahahahaha… Tåler ikke eta sånt med melkeprodukter.. Godt man har drite piller nå 😉 Så det.
Resten av kvelden vil gå til…….. NOTHING… Joda.. Har litt smått å drive med her oppe med klær og sånn. Og sitter med live i bakgrunn som pode. Helt greit 🙂
Så ønsker dere en flotters kveld videre 🙂
Luke nr 1. Det Første møtet.
For ti tusen år siden levde urnissene. De var mindre enn dagens nisser, og de var barn av bergfolk og slekt med dvergene. Men selv om de var små, var de kjempesterke. De hadde langt, hvitt skjegg, digre ører og ildrødt hår, og om vinteren brukte de pelslue av villkatteskinn. Dessuten hadde de værhår, akkurat som katter. De svære ørene tjente til å fange opp lyden av fottrinnene til de underjordiske. Når urnissene ikke sov under åpen himmel, holdt de til i huler, hauger eller under jorden. Den gangen fantes det ennå ikke mennesker i Norge. Det var et land som besto av snø, is fjell og daler, og vier, lyng og lave busker var omtrent det eneste som vokste her. Selv om urnissene så annerledes ut enn dagens nisser, hadde de mange av de samme egenskapene og liknet dem av temperament. De var ertelystne, fulle av påfunn, skøyerstreker og godt humør, men kunne også være rampete.
En av urnissene var en hjulbent og artig kar som het storetå. Han var litt skeiv å se til, og den ene tåa var dobbelt så lang som den andre, dessuten hadde han store røde hender og flisehår. Han var gift med Gunnhild Flatnese. Hun var barmfager, hoftebrei og hadde hår på haken. Særlig vakker var hun ikke, men Storetå var like forelsket, som da de giftet seg for seksti år siden. Til tross for at de levde ett fritt og lykkelig liv, følte de seg ofte litt ensomme, men en dag fikk de helt uventet selskap.
Storetå og Gunnhild var på vei hjem etter å ha plukket enebær for å lage øl. Da stanset Storetå brått, skjøv katteskinnlua litt tilbake og klødde seg i det ildrøde flisehåret. – Det kommer noen, utbrøt han forundret. Gunnhild Flatnese bråstoppet og stirret vantro fremfor seg. Et stykke bortenfor kom noen underlige vesner. De var tobente som dem selv, var digre som troll og hadde pels som skitne isbjørner. – Noen skumle vesener! hvisket hun.
– Jeg tror det må være kjenninger av Huldra, sa hun da den første forskrekkelsen hadde lagt seg. – Bortsett fra halen og pelsen likner de litt. Storetå nikket. Han kjente at han begynte å dirre i knærne. Selv om han var sterk som nøkken og like slu som bergfolkene han stammet fra, kunne han umulig hamle opp med troll som var ti ganger så høye som han selv.
– Kom! hvisket han. – Vi gjemmer oss i hulen. I neste øyeblikk la de på sprang. De var bare så vidt kommet innenfor den digre hulen og dekket til inngangen med grener, vier og lyng, da de hørte trampende føtter rett utenfor.
Gunnhild Flatnese grep armen til Storetå og klamret seg inntil ham. – Er de kjøttetere, tror du?
– Se! hørte de en av dem utbryte. – Det er hugget ut runer i fjellveggen. De tunge fottrinnene kom nærmere. -Ja, så sannelig. G A R D V O R D R, stavet han. – Det var våre forfedres navn på nissen. Noen mener at det finnes slike vesener i dette landet. Jeg håper de ikke er farlige, sa han og grøsset.
– Farlige? gjentok en av de andre, han hørtes redd ut i stemmen. De brøt en annen stemme inn, en lys, nesten som en nissekonestemme: – Ungene orker ikke mer, de er sultne og fryser.
Vi skulle aldri ha begitt oss ut på den lange vandringen over isen. Hvis vi ikke snart finner ly for vinden og kulden, er det ute med oss alle, i hvert fall de minste. Da hørte Storetå og Gunnhild Flatnese en unge som gråt. Gråten var så sår og hjelpeløs at Storetå, som var like myk på bunnen som han var barsk å se til, glemte seg helt, rev grener og lyng til side og ropte: – Ungene kan få komme inn til oss.
I det samme gikk det opp for ham hva han hadde gjort, og da han kikket opp på de digre skumle vesenene og oppdaget pelsen ikke satt fast på kroppen, men var hengt utenpå, ble han så redd at han straks gjorde seg usynlig. Gunnhild Flatnese skyndte seg for å gjøre det samme.
– Hva var det? hørte de et av vesenene utbryte. – Så jeg ikke nettopp to små underjordiske med røde toppluer, eller er jeg blitt snøblind? – En liten hule! lød et begeistret utrop. I neste øyeblikk ble Storetås og Gunnhild Flatneses hjem forvandlet til et overfylt bjørnehi. Små og store vesener ålte seg inn og la seg på gulvteppet deres. Slik at både bord, seng og stoler ble knust til pinneved, og blåbærpaien som de skulle hatt til aftens, forsvant under en av de digre kroppene. Selv krøp Storetå og Gunnhild Flatnese sammen lengst inne i hulen og våget nesten ikke å puste av frykt for at de fremmede skulle høre dem. – Vi må få i oss noe varmt, sa den ene. – Jeg tenner bål utenfor og koker suppe, svarte en av de andre. Storetå og Gunnhild kikket skremt på hverandre. Hva mente de? Til deres store forundring så de at den ene begynte å slå to steiner mot hverandre rett utenfor huleinngangen. Før de visste ordet av det, sto noe gult og rødt til himmels, det lyste nesten som solen. I det samme begynte det å knitre og sprake i enn haug med kvist, og inn i kroken til dem, omtrent som kveldssolen en het sommerkveld.
Første klamret Gunnhild og Storetå seg til hverandre, men Gunnhild hadde neglesprett på tærne og en forfrossen lillefinger, og da hun kjente varmen komme stigende utenfra, gled et salig smil over de pløsete leppene hennes. – Kanskje vi kan få nytte av nykommerne, hvisket hun inn i øret på Storetå.
Da de fremmede endelig var ferdige med å spise, hadde lagt seg for natten og var falt i søvn, hvisket Storetå: – Det er synd på ungene, Gunnhild, de burde hatt noe over seg. Skal vi prøve om vi kan slepe med oss reinsdyrskinnet vi fant i fjor vinter og bre over dem?
Da de digre vesenene våknet neste morgen, utbrøt den ene: – Hvem i all verden har lagt et reinsdyrskinn over ungene?
– Reinsdyr? Kom det oppglødd fra en av de andre. – Da har vi hatt hellet med oss. Finnes det rein, klarer vi å overleve.
– Da var ikke ferden over isen forgjeves likevel, lød et lettet sukk fra en av krokene.
– Men hvem har brakt skinnet inn hit? Spurte en av de lyse stemmene.
– Jeg tror det må ha vært en nisse, svarte en annen og lo.
Storetå skottet bort på kona si og blunket med det ene øyet. – Vi følger etter dem. Tar jeg ikke helt feil, varer det ikke lenge før de trenger hjelp igjen.
– Dessuten kan vi kanskje få nytte av dem, sa Gunnhild for annen gang. Storetå flirte lurt. – Litt moro kan vi kanskje også få. Når jeg er ertelysten, og du er opplagt til noe fanteri.
Så snart de digre vesenene brøt opp, slengte Storetå skreppa på ryggen, tok kona Gunnhild i hånden, så la de i vei så fort de små bena kunne bære dem. Dette var det første møtet mellom nisser og mennesker, og siden har de fulgt hverandre, på godt og vondt, igjennom alle år.
Kilde: Nisser i Norgeshistorien.
Siste søndagen i November og 1 advent :)
Dagen i dag assa… Om dere ser på trynet på Duda og Punky så er det jeg som har vekt dem i dag.. Og vi alle 3 dreiv med sånn zombie walk 😉 Grunnen for at jeg vekte bikkjer litt tidlig i dag var pga Magnus, ja Svigersønn ringte meg og da var jo Alexandra lagt inn for en sjekk da. Hun trodde vannet hadde gått for det hadde vært vått i senga. Og 3 cm åpning. Da ble jo jeg våken kan du si 🙂 Så jeg måtte bare stå opp og drive med noe mens man venta på no mer svar. Så da gikk det utover bikkjer da..
Selvfølgelig gikk jeg rundt og tente både staker og stjerner 🙂 Det blir så koselig å ha de på 🙂
Og det er jo tross alt 1 advent 🙂
Og jeg elsker stjerna mi, syntes den er så fin og ikke minst old fashion 😉
Min største glede i dag, assa det snødde store kjærringer.. Jeg bare digger det 🙂 Men gleden blir kort varig kan jeg si dere, for det vær kartet, det ekke mye pent ser jeg. Så kan love dere at i løpet av denne uka så blir gølvene vaska minimum 7 ganger til 😛 😉 Og den helvetes trappa 🙂
Fikk hengt opp 2 av de nye stjernene mine fra Perfect home, de har jeg fått av ei som heter Therese.. De ble kjempe fine i de store vinduene..
Se på den da.. My goood.. Har en til i grønn.. Den skal henge oppe på rommet mitt der jeg tilbringer “mye” tid 😉 Så det blir nok nuuuudelig 🙂
Alexandra har blitt sendt hjem igjen, så vi får bare vente og se om gutten blir der inne litt lengre eller om han ønsker å feire jul med oss 😉
Han skal bli godt tatt i mot 🙂
Og da kanke jeg lage no julemat så da må Willy gjøre det, for da skal jeg kosemose baby 🙂
Nå sitter jeg på rommet mitt og sitter i en Live som tilskuer til en gutt som har lite tale men ønsker å ha en musikk live. Så nå sitter jeg å lytter til masse fin julemusikk, og taster litt her.. Nå må jeg jo komme med det første verset for adventsstaken da 🙂
Så tenner vi ett lys i kveld.
Vi tenner det for glede.
Det står og skinner for seg selv og oss som er til stede.
Så tenner vi ett lys i kveld.
Vi tenner det for GLEDE.
Så nå skal jeg årne litt her før neste live. Om det er mange som har sagt dem ønsker musikk live fra DJ`n vår så gønner han vel på i kveld.
I morra kommer første julehistorie.. Tenkte å sitte og skrive den nå.. Så får jeg se om de automatisk kommer i morra på ett tidspunkt. 😛 Er jo så mye rare tafse knotter inne på denna siden, så veit ikke om jeg gjør det riktig 😛
Så ønsker dere en flotters kveld videre 🙂 Ta vare ♥
Ompalompa Dagen før første advent :)
Her i di siste dagene så har det gått i å pakke julegaver. Jaaaaaa alle som jeg hadde her. Håpet på at jeg var ferdig, men det var jeg ikke….. Tror det var 3 stk jeg mangla.. Det fikser man enkelt..
Så har man fått vasket gølv og trapper… IGJEN da.. Fy faan jeg er lei detta søple været.
Nå har det vært + 8 og regn, og da blir jo bikkjene så jævelig møkkete..
Nå truer de med 20cm snø søndagen så da får man håpe det skjer da 🙂 Jeg skal stå utenfor og ta i mot med åpne armer 🙂
Gi meg minus grader å da…
I går fredag så startet dagen som normalt med hunder osv.. Og fy faan det blåste ute 🙂 Men det er noe man ikke får gjort noe med. Dritt for all jule stæsj ute flakser jo av gåre.. Så må henge opp på nytt men med mer feste 🙂
Jeg fikk tatt turen ned til Odalen til Linn. Alltid koselig og snakke med den dama 🙂 Så da fikk jeg henta alle tinga jeg har fått av Therese.. Jaaaa bilder vil komme 🙂 Jeg ble så glad at det var nippen før jeg begynte å gråte… Deeet var så mye fint. Alt fra Perfect Home 🙂
Ut og handle litt mat.. Burde snudd i døra for fy faan så dyrt det har blitt.. 26 kr for en jævla agurk… Det var voldsomt. Også pose… kjøp ikke pose folkens.. den koster faktisk 7 kr… HUSK HANDLENETT..
Det ble uansett taco til mat i kveld 🙂 Jeg hadde skikkelig lyst på 🙂
Så her ble det en rolig kveld frem til Kuhne kom på live.. Da ble det musikk, artige folk og mye tapping 🙂 Fy faan for en flott gjeng vi er der inne. Moro moro.
Ellers så har det ikke blitt gjort så mye her i dag. Har preka litt skitt på tlf men ellers ikke så mye annet.. Men det som er koselig er hva jeg har fått tilbakemelding på mine hyggelige ord til folk. Og det setter jeg jo stor pris på.
Snart advent :)
Hei 🙂
Bare sånn kort innpå. Nå er det snart advent, og fra neste mandag 01.12. 25 så tenkte jeg og legge ut en historie for hverdag, i 24 dager. Hørtes det greit ut?
Litt for voksne og de yngre enn oss 🙂 Bare sånn for morro og fordi det er koselig med litt jule historier. Det blir kjente historier som snekker Andersen og Julenissen og Mysteriet i 1814 osv. Dumbo og snehvit.
Jeg gleder meg til advent. Håper dere gjør det samme 🙂
Vi har ingen å miste.
God morran… Om den er no go er en annen sak.. Ble bare drit lei meg at det var sånt vær ute i dag… sånn pisse regn, og all snø forsvinner… Ikke at det var så mye.. MEN LITT ER BEDRE ENN INGENTING…. Men kan love deg at jeg hadde pigga ute når mens man holdt på ute med bikkjer.. Ååååå myyyy gææææææd som Lilli pleier å si…. Det vakke mye trygt å gå rundt her for å si det sånn.. Pleier å værra så lett på beina å hoppe over gitteret her, men det tørte jeg faan ikke i dag… SÅ… Vær så snill… Må du ikke ut å kjøre i dag.. La bilen stå.. Det er driiiiiit glatt på veia, det har lagt seg ett lag, det er skummelt.. Det står omtrent i alle aviser om ulykker nå på morran.. Så PLEASE.. Vi har ingen å miste… Ta det rolig…
Vi får takke disse gutta/ jentene som er ute å måker og strør for alle oss i dag.. Dere er gull verdt på slike dager..
Jeg har ett lite problem utenfor hos meg.. Alle svanene har kommet og driver ved vegen.. Og hva gjør folk tror dere??? Joda STOPPER for å se på dem og sikkert filme og knipse biler.. I 80 sona.. Det er glatt og skummelt.. Så BRUK HUE… Ikke sett andre i skumle situasjoner… PS: SÅ nevner jeg REFLEKS 😉
Vil bare komme med noen få ord :)
Hei 🙂
Først ville jeg starte med dette med refleks… Søndag så gikk det brått en kar over vegen borti Eidsvoll, jeg så han ikke men han som kjørte så han gudskjelov… Mørkt ute og han gikk i mørke klær UTEN refleks.. Jeg hadde meid han rett ned for å si det sånn.. Og hva hadde jeg blitt da? MORDER… Så se til HELVETE å få på dere refleks eller hodelykt eller bare gå med lys på mobilen.. Faan assa… Så en profil nå som la det ut.. Garantert hatt en ekkel opplevelse med akkurat det samme.. SÅ BRUK REFLEKS…
Så vil jeg komme med at nå går vi i mot en tid som ikke er så hyggelig for mange.. Det er Jul, lite med penger for alt annet som skal betales osv…Og kanskje ikke har en familie som de kan dele dagene med.. Så husk at du er snill med enn du møter på din vei og kanskje gir noen oppmuntrende ord eller inviterer med i ditt selskap og eller samler en gjeng som kan fikse for di ensomme… Jeg skulle ønske jeg kunne ta hit noen jeg veit skal sitte alene, men det er langt unna og vanskelig.. Men de skal vite at jeg tenker masse på de, og de veit jeg er bare en tlf unna om ønskelig.
Så husk:
Da var denne dagen over gett :)
Musemannen har vært her i dag, fått fylt alle boksene, for de var helt tomme, alle 5 boksene. Så han satte opp en ekstra boks ved verandaen. Så da får vi se da 🙂 Han håpet å ikke se meg igjen resten av året.. Mooohahahahaha ja det får vi se på da sa jeg 😉 Godt man kan kødde litt med hverandre. 😉
Men da var det gjort og godt er det.
Ellers så har jeg klessa på meg ekte plastikk..
Jaaaaaa fine lanker vøttø.. Nå er det ikke utstilling før slutten av desember så da går det an å pønte fingra litt 🙂 Er noe annet som burde fått litt plastikk å men……….. They cost money 😛
Ellers så har dagen gått til kosemose bikkjeflokken.. Rødde ute etter at jeg har vært borte i hælja.. Og Perla ferdig bildet.. Så skuffa.. Ble ikke no bra i det hele tatt..
Ser nesten ikke hva det er.. Assa jo du ser konturene, men herregud så sinsjukt ræva bilde. Mulig hvis det hadde vært større så jo kanskje. Men nei,.. Rett i permen og der skal det få ligge gett..
Har vært litt på tikketokke og preka.. Eller lite preking men glana og hørt på Musikken til Kuhne. Det er alltid hyggelig. 🙂
Teppene mine er ferdige, Så da er det bare å få henta dem, og pakke de inn. Så de blir med AB og JE når de skal oppover.
Om jeg legger ut bilde…. ååå neeiii ikke før etter JULAFTEN..
Så sånn har dagen min vært… Helt kurrant..
Nå skal jeg grave meg langt under dyna og bli der til i morra 🙂 God natt 🙂
Det er just another fucking monday igjen, og hælja forsvant med ett knips.
Jeg har ikke skrevet siden onsdag, og hvorfor det? Nei bare ikke blitt sånn. 😉 Har drevet med noe annet da. Som å perle, stelt meg sjæl, scrolla og chatta osv. Ja også drive på her hjemme som har vært helt bortkasta når man ser hvordan det ser ut her nå. Fatter ikke hvor vanskelig det er å ta en bøtte med vann og skylde beina på bikkjene før de kommer inn.. Atter en gang så må vegger og trapp skrubbes. Gjorde det på Onsdag. Kan bli gal av det minste. Men ja
Torsdag gikk til selvpleie, og pakke og vaske utstillings klær. Hælja var det jo Sandefjord og Duda skulle bli med denne gang 🙂
Var så stiv i trynet at jeg klarte ikke smile en gang 😛 Men det er drit deilig etterpå. Blir myk og fin i huden 🙂
Så torsdagen gikk til bare masse her inne og meg selv osv.
Fredag. Dro på ett møte og fikk sagt mitt der.. Håper ting blir i orden.
Så var det hjem, hive seg i dusjen og pakke det siste, få på seg klær som jeg kan bade bikkje i. Så hive Duda i bilen og reise til Toffe Loffe.
Der var de i gang med mat laging, og fiksings av de andre hundene osv. Jeg tok Duda ned for å bade henne, hu ekke så fan av det for å si det sånn, øsker helst å gå rundt dirty hu der. Tror kopi av min gamle hund Tara. Og skal sies at jeg kaller Duda Tara noen ganger, for de gjør akkurat de samme dumme tinga og oppfører seg eksakt likt mange ganger. Så jeg mener Tara har kommet tilbake, bare i en annen kropp 😉
Ble ferdig med henne med føning osv, så fikk hu mat, og en lufte tur, så måtte hu ligge litt til tørk. Blir jo aldri helt tørre med føning. JE skulle klippe hu litt, måtte få bort en hanekam hu hadde på skulderpartiet, Kun der liksom. Så jo så teit ut. Men den ble borte så hu mer røddig ut.
Da var alle bikkjene klare for Sandefjord.
Lørdagen: Vi dro kl 5. Skulle oppom Gullverket for å hente en bikkje som vi skulle ha med å levere i Sandefjord. Så ble det straka vegen. Fytti dama den vegen er jo så forbanna kjedelig. Ikke noe å se på så man blir jo så trøtt, så jeg prøvde å sova litt. Men det ekke enkelt når det ikke er no god sitte stilling i hiacen 😛 Men vi kom frem, og plasserte bikkjer. Vi ble sittende med 3 andre, så det ble liv utenfor ringen å kan man si 🙂 Duda tok dette egentlig ganske bra. Er vel en av de første gangene hu er inne i en så stor hall. Sist jeg stilte i Sandefjord var faktisk i fjor med mora til Duda. Så det er litt moro da.
Stian og Theresa var på plass med sine Tibbetanske Mastiffer. Og han her har vi fulgt opp siden av var baby. Her er han 11 mnd og blitt en staselig kar. Fy hvor fin han er. Snart må jeg ha flere hundegårder så jeg får plass til en sånn og en sånn Hvit Gjeterhund 😛 Men bare om det blir riktig kombinasjoner. 😛 Tok du den AB??
Denne dagen så fikk slike resultater:
Love ( gammelt bilde) EX, CK Nordic cert og Bim med en fin kritikk 🙂
Vi gadd ikke bli der så lenge i av oss skulle i gruppa, så vi pakket og dro. Og da kan jeg si jeg sovnet litt i bilen. Fy faan jeg var så trøtt som en bæsj for å si det rett ut.
Vi dro innom flere butikker for å handle inn til Pavlova, taco og hente kalender til Yabba som han hadde vunnet på en foto konkurranse 🙂
Willy sendte jeg melding til om han kunne hente Duda, så slapp Punky å være alene mens Willy skulle hjelpe til med ett julebord. Men det ble litt seint for han.
Oppe på Toffe Loffe så gikk både jeg og JE for å få en time på øyet, jeg tror jeg fikk 1.5 time. Jeg var så trøtt. Ble varmet opp rester med taco fra kvelden før og Pavlova var laget, AB hadde skikkelig lyst på det denne dagen så da skulle hu ha det. Og pavlova er jævelig godt men så forbanna søtt 😛
Vi glana skal vi danse og åt. Willy kom etter han var ferdig og henta Duda, Og det var bra for med dette dritt været som var, så ere greit at hu kom hjem og JE slepper å måtte bytte på bikkjer søndagen. Ja for jeg og AB skal til Sandefjord igjen, men bli med Lilli 🙂
Kaffi og pavlova kos.. Assa den kaka gir en skikkelig orgasme i munn for å si det rett ut 😛
Etter å ha døtta trynet så havna man i matkoma og da var det bare å legge seg. Kl skulle jo ringe 7 søndagen.
Søndag: On the road again.. Fytti dama detta gidder vi….. Myyy Gæææææd som Lilli sier. Sandefjord er ett støkke å kjøre…. Og fortsatt jævelig kjedelig vei.. Men vi gønna på vi, og kom oss på plassen.
Men Ronja og de som kom var stille som skjæra på tunet 😉
Dette var 2 av de som kom. Har ikke bilde av hannen som var med de, han var helt rå. Svær og ikke minst lydig som faan. Han digga vi. Og Ronja syntes no han var litt kjekk 😉
Ronja ble Ex, Ck, 3 btk med en fin kritikk 🙂
fem bitch, who presents nice outline, great tail with excellent pigmentation, good feet, broader chest, he moves nicely, holding topline,
Når Lilli var ferdig så pakka vi ned for å komme oss hjem igjen. Men det skulle ikke værra så lett for meg og AB og finne veien ut igjen, og eller bilen til Lilli 😛 Først så tok vi heisen ned…… og gikk så stolt ut i garasjen der, mmmm hvor AB sier hvor går vi nå…. eeehhhh det var rett i en vegg det visst nok.. Gått av heisen i feil etg vi.. Så sto vi i kø driiiiiiiit lenge for å komme oss til riktig etg… faan assa.. Så måtte vi ringe Lilli for vi trodde vi hadde gått feil igjen… nææææææ vi gikk riktig, men det var jo langt nedi kjelleren… assa orker ikkeeeee…. Kom oss endelig på hjul og vekk fra denna plassen så måtte vi stoppe og eta.. sultne som faan så det ble en slik ck burger.. ikke no god denna her.. blæhh.. Sovna i bilen og det var så digg… På Toffe Loffe så var det bare å pakke ned og komme seg hjem, men først så ble det en beta pavlova bare fordi det er søndag og det er digg.. Og trengte den orgasmen i munn 😛 Så kjørte JE meg hjem, og det var en gjeng som møtte meg i hagen. Alle de små tok helt av når mor kom hjem. Det er koselig det. Inne var de store som tok helt av. Og Punky var i 120 i hvertfall.. Og møkkete.. Hu hadde visst rulla i møkka i hagen. Assa… Whyyyy..
Men uansett.. Fikk pakka ut, skifta klær, og stappa vaskemaskinen med skitne klær, laget en kopp kaffe, så kan jeg gå inn til krigen der de store er. Holykamoly.. Det var voldsomt med kosemosing.
Willy skulle dusje og dra på trening.. Så jeg ble hjemme alene på kvelden, ble bare sittende å scrolle på nett for å se hva jeg hadde gått glipp av i hælja før jeg bretta beinhaugen og gikk å la meg. For denna kroppen av drit sliten og bare hadde lyst til å lukke øya. 😉 Og det var så digg det..
Mandag: Dagen i dag skal brukes litt produktivt.. Som jeg starta med så ser det faan ikke ut her. Så jeg må dra over gølvet sånn sjapt her og trappa.. Pluss vegger.. Så skal jeg faktisk stelle neglene mine, for de har ikke fått no stell på EVIGHETER.. Så skal jeg få unna litt her med klesvask.. Oppvaskmaskinen skal tømmes for den er ferdig. Så sånn vil denne dagen bli 😉 Enkelt og greit.. Så her klesser jeg på litt musikk, og gønner på. For nå er jeg alene hjemme, og da kan jeg bråke litt mer enn normalt 😛 😛 Ha en flotters dag og CARPE DIEM 🙂
Bilde av Duda som ligger og sover og nesa funker dårlig da det ligger eggerøre foran nesa på hu 😛 Hu ble utslitt etter en runde i ringen 😛 Masse inntrykk med mye lyder, folk og bikkjer for ei ung dame som henne 😉