“Julen er rett rundt hjørnet,” sa musen Timmy til Dumbo. På grunn av store snømengder hadde sirkusdirektøren avlyst alle forestillinger til over nyttår. Den unge elefanten, som ennå ikke hadde vært ved sirkuset et jelt år, så spørrendepå Timmy.
“Gi deg, da. Du vet vel hva jul er?” sa Timmy. Dumbo ristet på hodet. “Stjerner som glitrer, papir som knitrer og alle hjerter gleder seg?” “Gaver og glede, nisse med slede,” sa kråkene. “Bjelleklang og julesang.”
“Du kommer til å elske julen,” sa Timmy.
“Alle elsker julen,” sa kråkene. “I hvert fall gjør de fleste menneskene det.”
De flakset ned til Timmy og mumlet noe til ham med lave stemmer. Så sa Timmy til Dumbo: “Bli med oss, så skal vi vise deg julen.”
Med kråkene foran seg og Timmy på ryggen, fløy Dumbo gjennom den kalde vinterluften. De fløy og fløy, helt til omrisset av New York dukket opp mot en rosenrød solnedgang. Kråkene stupte nedover og landet på taket av en høy bygning. Under dem blinket gaten av utallige små, hvite lys.
Et kjempehøyt tre med fargerik pynt rager opp ved siden av en skøytebane full av skøyteløpere. Tutende biler sneglet seg frem, og mennesker nedlesset med pakker hastet langs fortauene.
“Dette er julen,” sa Timmy. Dumbo stirret storøyd ned på alle julelysene og dekorasjonene. “Vi kan vise deg andre slags juler,” sa kråkene. “Så kan du selv bestemme hvem av dem du liker best.”
Kråkene fløy over elven og bort til et vindu i et lite, koselig hus. Stuen innenfor var pyntet til jul, med et tent juletre og fargerike dekorasjoner. En mor så på at barna hennes hang strømpene sine over peisen mens de sang julesanger. Timmy fortalte Dumbo om julenissen som kom på sleden sin gjennoom luften, og hadde med gaver til barna.
Dumbos hjerte ble fylt med glede. Hvis denne lykkelige familien var jul, ville han gjerne være en del av den. “Det er best du ser flere juler før du bestemmer deg,” sa kråkene.
Neste stopp var i branntrappen på en gammel, nedslitt leiegård. Da de tittet inn av vinduet, så de en stor familie som satt hutrende foran ovnen og fikk servert suppe fra en kjele.
Noe juletre hadde de ikke, og heller ikke en eneste pakke. Hvor var deres glitrende, knitrende, alle-hjerter- gleder-seg-jul?
“De har ikke penger,” forklarte Timmy. Han skjønte at denne familien hadde gjort et dypt inntrykk på Dumbo. Men Dumbo hadde fått en idè. Men Timmy på ryggen fløy han gjennom kveldsmørket tilbake til det første stoppestedet deres, den høye bygningen og skøytebanen.
Der sirklet han rundt det store juletreet, opp-ned og ned-opp, helt til han hadde fanget oppmerksomheten fra folkemengden. Så satte han i gang med sitt meste krevende sirkusnummer, det som en gang hadde gjort ham berømt. Skøyteløpere og handlende i gaten stoppet opp, og stirret måpende på sirkuselfanten. Da Dumbo var ferdig, ropte de jublende om mer.
