Kennel Toffe Loffe har ikke bare hunder og katt. Nei de har jo 2 shetlands ponny også. Anders og Jimmy heter de ♥ Disse gutta har vært på den kennelen så lenge jeg har vært der. Og har en helt spesiell plass i mitt hjerte.
Jeg husker en gang jeg passet Toffe Loffe når de bodde på Kirkenær, ja nå er ikke jeg den personen som er så flink til å huske alle navn med en gang, og det veit jo de fleste. Men jeg skulle jo passe guttaboys og en gjeng med bikkjer. Andersen og Jensen som jeg kalte dem kom når jeg ropte de. Ja så kom jo Elisabeth, søstra til AB på besøk, og lo når jeg sa Andersen og Jensen da. Han heter Jimmy sier hu. Og de skremte jo livskiiiiiten ut av meg en gang der. Ja de kom seg oppå verandaen og tittet inn kjøkken vinduet, mmmm var litt mørkt da, så så dem ikke så klart. Bare 2 mørke skikkelser.. Fy fader jeg skreik.. Jeg ble så redd.. Men tror de sto og lo. Er jeg banna sikker på. ♥
Så har det vært utallige mange fine turer med gutta og bikkjer. De er jo så snille å ha med seg på tur♥
Det var jo en tid hvor de sto hos dems datter for en periode, og når vi skulle ha de opp til Toffe Loffe igjen, ja da ble de frakta i hiacen. Ååå herregud vi satt og flira, omtrent i hvert kryss og rundkjøring så vrinska det baki der. Det var ikke lange veien opp og heller ikke mange kryss eller rundkjøringer men jises som det kom lyder fra dem. Og vi lo. Komisk i seg selv. Ser jo ikke at det står ponny inni der, hører jo bare lyden 😛 Nei du dæven døtte, det var moro. Oppe på Toffe Loffe så har de hatt store områder de kunne beite på, og de har jo liksom alltid vært der. De kommer når du roper på dem. De kom alltid med ett vrinsk eller knegg om morran og ettermiddagen, Jaja seff når det var foring, men de lagde alltid lyd om at de var der. Deeet var alltid koselig. Man automatisk svarte dem at man kom snart eller dere må vente litt..
Skal sies at Andersen visste veldig godt at jeg ALLTID hadde no ekstra i lomma mi, om det var hundemat, frukt, grønt eller no lomper eller brød. Ja det kunne fort værra potetgull. Disse spiste omtrent alt 🙂 Så Andersen kunne rive i jakkelomma mi om det ikke kom raskt frem. Ja de fikk sikkert litt ekstra med høy å, for jeg var gavmild der gett 😛
De kunne stikke ta også, men de var ikke langt unna, selv om man trodde det mange ganger, men gresset kan værra grønnere på andre sia vøttø. Så de kom ikke alltid med en gang. MEN de kom når man ropte på dem. Nå skal det sies at jeg har alltid kalt Anders for Andersen, det bare kler han. Disse gutta var alltid sammen. De var ekstremt avhengig av hverandre. Kom dyrlegen og skulle sjekke en av dem så kunne du banne på at den andre ble stressa og skulle absolutt til kompisen sin♥ Og det jeg skriver nå er vondt men ekstremt fint og søtt♥ Andersen og Jimmy var 33 år, og alderen begynte å prege spesielt på Andersen. Torsdag kl 8 kom dyrlegen for å se og lytte og ta en siste titt. Og de ville la de slippe begge to samtidig. ( AB skrev dette på sin facebook side) Det som satte sitt preg på det hele var at Jimmy fikk sprøyta først, han ble fort trøtt og hadde lagt seg ned. Andersen hadde vært mer stiv på beina, men hadde lagt seg ned til slutt. Jimmy ville ikke reise før Andersen var borte, Jimmy lå og venta på Andersen skulle slippe taket. Når dem sa at Andersen var borte, så gikk Jimmy bort også♥
Disse gutta var tro mot hverandre til the bitter end ♥

Andersen og Jimmy får det beste de veit ♥
Jimmy og Andersen ♥

Andersen sine siste spor ♥

Jimmy sine siste spor ♥

Sånn la de seg ♥
Sov godt Andersen og Jimmy ♥
Dere er savnet ♥

Tenker på dere fam Tangen ♥