Denne dage startet fin med lykkelige bikkjer som kunne kose seg litt ute i den lille sola vi fikk oppleve på dagen i dag. Amy var jo av den hunden som likte seg under treet sitt og nyte solen. Denne dagen er å blir litt tung. Vi satt og ventet på melding i fra dyrlegen om timen som AB egentlig skulle ha i kveld. Og den fikk vi, 18.30 da skulle vi møte opp hos dyrlegen.
Uff detta er så vondt og skrive om, men med tårer i øyekroken så skal jeg dele litt om Amy med dere.

Willy ønsket seg en tibetansk spaniel og han var i dialog med en utplassering (uten å nevne noen navn), hvor det ble lovet en lys tibbe gutt, men han var på ferie. Så gikk det en stund hvor Willy purrer på denne tibbegutten, hvor han får beskjed om at han har fått nytt hjem, men kan jeg tilby en labrador? Øøøøøhhhh nei, det er vel litt stor forskjell fra tibbe til labrador. Men ja han ble jo kjempe lei seg, og jeg eier jo ikke tålmodighet med usmakelige mennesker som ikke holder ord, så jeg vippa jo helt av pinnen og fikk noen nr å ringe. Joda, fikk tilbud om en annen tibbe hanne fra en oppdretter, Toby var 8 år og sort. Og blind på ett øye.  Dro og så på han og ente med han hjem. Dessverre lever ikke han i dag da han fikk øye prolaps på det friske øyet sitt, så han måtte avlives.  Det gikk vel ja par mnd så fikk jeg en tlf fra ei dame som jobber under mattilsynet om jeg var interessert i en tibbe tispe. Hu hadde fått inn 3 hunder som har bodd sammen og ikke har hatt det så bra. Tibba var ei tispe, 8 år og sort 🙂 Ja hærremin samme som Toby. Det var jo bare kjempe hyggelig. Lille Amy ble med oss hjem. Syltynn og veldig redd menn. Vi brukte lang tid på å få tiltro med henne, men Alexandra (min datter) hun fikk kjempe kontakt med en gang.  Amy og Toby ble ett radarpar med en gang. De sov sammen og gjorde det meste sammen ute og inne. Amy var en slik dame som vi har latt bare gå her. Gjør akkurat hva du vil. For det trengte hu veldig. Amy la på seg, fikk mer tiltro til menn og ja så ut som hun var mye mer lykkelig og glad i livet. Elsket å fly ute i hagen og slikke solen. Bare gå rundt å sulle for seg selv. Buret sitt, hu elsket buret sitt. Det var hennes lille hule som hu trivdes best i. Amy lå i sofaen sammen med oss og resten av flokken og okkuperte putene. Men det siste året så tror jeg hun skjønte sjøl at det ikke var så lett å hoppe opp i sofaen og likte å ligge i hula si, eller i senga til sankt bernhardene.
Amy var litta men hu lagde så mye lyder når hu sov. Snorket no gæli, vi hørte godt når hu virkelig sov godt blant dyna og teppene sine. I mai så var hun hos dyrlege for å sjekke kuler vi hadde funnet i brystene hennes. Svulster og hva gjør man da når dama er 14 år, legger hu ikke akkurat under kniven og håper på det beste. Nei hu fikk gå rundt her og sulle, siden Amy fortsatt var frisk i hjertet, lunger, spiste og drakk vann og lekte ennå, så var det ikke no vits med avlive henne ennå. I det siste så har vi sett at hun begynte å bli sliten, hørte veldig dårlig, snubla litt ut av bur og senger, og den ene svulsten var blitt kjempe stor.  Så dagen i dag ble  hennes siste. Hun fikk slikket den lille solen på dagen, lekt litt med Obelix og tulla seg inn i dyner og tepper, og kosa seg med sin siste skål med mat.
Willy har i dag tatt den avgjørelsen at Amy skulle være med hjem og gravlegges i hagen. Han kom inn gråtende time før vi skulle dra at han hadde gravd hullet. Man får så jævelig vondt av han som blir så knust av dette. Ja ikke misforstå, jeg har og griner mine tårer og syntes dette er ordentlig piss med å ha dyr, men har gjort dette så mange ganger at jeg får litt mer avstand av dette. Jeg griner skikkelig der og da, så ferdig. Men jeg kan sitte om ett halvt år å se på bilder og grine. Så alltid sitter alle mine dyr dypt inni mitt hjertet. Amy var Willy sin hund, hans tibbe og hans lille kjærlighet <3

Her har Amy fått den beroligende sprøyta og vi sitter sammen med henne og venter på at hun skal sovne.
Det tok ikke så lang tid, og hun fikk sovne i de tryggeste armene hun visste om <3 Gamle fine vakre Amazing Girl Amy <3  Du sovnet med ordentlige snork. Dæven det blir savnet. Dine harde lange tunge tømra som du dro avgårde med <3
Jeg gikk inn med henne for å gjøre det siste mens Willy venta utenfor, det orket ikke han være med på, og det er helt greit. Ikke alle klarer å være med på selve avlivinga av dyrene sine, og det respektere jeg. Dyrlegen sa det var nok riktig tidspunkt for hun sovnet ganske fort uten noe som helst etter byrder. Og det var godt å høre. Jeg fikk pakket henne godt inn i teppe før Willy kom inn for noen ord i fra dyrlegen, som jeg tror beroliget han litt <3 For verdens beste dyrlege, hun er flink med både dyr og folk, tar så godt vare på oss alle <3  Vi kjørte hjem, med våte øyne og visste vi ikke var helt ferdig, vi gikk rett til grava hvor hun nå ligger og fikk gravet henne ned. Så nå ligger hun i hagen under treet, hvor solen vil skinne først, plassen hun elsket mest <3
Sov så godt nå vakre fine snille Amazing Girl Amy <3 Vi alle vil savne deg masse <3
                                                Amazing Girl “Amy” <3 Sårt savnet.