Her sitter jeg da, med kaffe koppen min og ser ut av vinduet og tenker litt… Ja jeg nevnte det for han som bor her å i sta, om angst har blitt en folkesjukdom…
Man hører hele tiden ” Jeg har angst for å gå ut ” ” Sosial angst” ” Angst for vind og vær” Osv
Og hvis man googler Angst, så får du svar som en følelse av uro, bekymring eller frykt.. Ikke sant… Og da tenker jeg.. Har ordet angst blitt satt inn fordi det høres litt mere ut som en sjukdom?
Har man frykt for ting som edderkopper, lyn og torden osv så jobber man med det for bli kvitt frykten.. Si f.eks jeg går til legen og sier at jeg har skikkelig angst for ett eller annet.. Da ere jo svar som ” da burde du prate med noen, en psykolog osv”. Men bytter du angst med – jeg er bekymret, så får du ett annet svar som ” Dette går nok bra skal du se”.
Panikkanfall er jo noe helt annet, men der kan frykten være så stor. Jeg har angst for å snakke foran forsamling.. Hjelp du har en diagnose… Bytt ut angsten med jeg har en frykt av å snakke foran store forsamlinger.. Vi kan hjelpe deg…
Assa ere det bare meg som FÅR angst i fisetappen fordi det blir omtalt som en sjukdom???? Jeg vet jeg ikke er alene med å tenke sånn.. For det har jeg hørt av en annen person som har “Angst” som sjøl sier at det er noe han må jobbe med sjøl.. Og liker ikke ordet angst.
Jeg kan si angst i div setninger, men da har jeg alltid en ironi i stemmen også har jeg med ett ord som fisetappen eller no.. For det høres like teit ut som angst sjukdom..
Ja ja jeg måtte bare få det ut, folk må gjerne si hva de vil men tenk over ordet..
Nå ser det ut til at det blir fint vær i morra 😉
Og nå skal vi ut og trene litt.. Riste litt på flesket 😉 Ha en flotters kveld. Vi snakkes 🙂




Enig med du men bruker orde angst selv. Men du kan få sagt det du med fiseringen❤️❤️